Barnevernsreformen - en oppvekstreform

Barnevernsreformen trådte i kraft 1.1.2022. Den flytter mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Reformen skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats.

 

Foto: Getty / Getty Images.

Målene i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen i tillegg omtalt som en oppvekstreform.

Formålet med endringene er at de samlet sett skal gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer.

Forebyggende arbeid og tidlig innsats

Å arbeide forebyggende og sette inn innsatsen tidlig er viktige elementer for hele oppvekstsektoren fra helsestasjonene, barnehager, skoler/SFO, barnevern og alle andre kommunale tjenester som har et ansvar. 

Gjennom Barnevernsreformen og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis skal hele Laget rundt barnet heves kompetansemessig.

Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging, og hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov.

Kompetanseheving i barnevernstjenestene og barnevernsinstitusjonene

01.01.22 ble det innført flere krav til ansatte i barneverntjenesten og deres kompetanse. Krav etter bvl. § 2-1a er at ansatte som skal jobbe med kjerneoppgavene etter § 2-1a i barnevernloven har relevant masterutdanning fra og med 2031. Ansatte kan p.t. oppfylle nye krav gjennom fire års relevant arbeidserfaring og relevant videreutdanning. 

Krav til barnevernleder
I tillegg til de formelle kravene til utdanning/videreutdanning, stilles det også krav til at leder har kompetanse innen ledelse og styring.

Det er opp til kommunen å vurdere om barneverntjenesten samlet sett har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle lovkravene.

Krav til bachelornivå for ansatte i barneverninstitusjon
I barneverninstitusjoner stilles det nå krav til at de ansatte i institusjonen har relevant bachelor (barnevernspedagog, sosionom mv.)
Leder ved barneverninstitusjoner skal ha barnevernfaglig kompetanse, samt kompetanse innen ledelse og styring.

Kommuner og institusjoner kan søke om tilskudd til ansattes deltakelse på videreutdanningen. Tilskuddsordningen gjelder for ansatte i kommunalt barnevern og i ideelle, private og statlige barneverninstitusjoner.
Det utmåles et tilskudd på inntil 110 000 kr ved 30 studiepoeng.

Barneverntjenesten og –institusjonene skal tilby og inngå samarbeid om veiledet praksis når en utdanningsinstitusjon ber om det. Dette har så langt ikke vist seg å være like relevant i alle Nordlands kommuner.  

Tjenestestøtteprogrammet

I 2022 deltar om lag 440 barnevernledere og -ansatte i tjenestestøtteprogrammet. Tjenestestøtteprogrammet er et samlingsbasert tjenesteutviklingsprogram for kommunal barnevernstjeneste.

Målet er bedre og mer enhetlig kvalitet. Tjenestestøtteprogrammet er et tiltak som skal bistå kommunale barneverntjenester med sin utvikling gjennom å:

  • Styrke kvaliteten på barneverntjenestenes arbeid med undersøkelser og beslutninger
  • Styrke kvaliteten på barneverntjenestens samarbeid med familier om endringer gjennom hjelpetiltak
  • Øke tjenestenes grunnleggende traumeforståelse og innsikt i barn og unges ulike utrykk og behov
  • Styrke tjenestenes arbeid med nettverksmobilisering og brukermedvirkning

Programmet har en egen lederstøttemodul.

Veiledningsteam

Veiledningsteam er et tilbud om veiledning til kommuner som ønsker å styrke og utvikle barneverntjenesten. Veiledningsteamet består av erfarne og kompetente veiledere. Veiledningen skal støtte kommuneledelsen og barnevernleder i å drive utviklingsarbeid slik at barneverntjenesten kan utvikle sin praksis og oppnå bedre resultater.
Målet er å styrke ledelseskompetansen.

Veiledningsteam er et av tiltakene i Barne- og likestillingsdepartementets kompetansestrategi. Veilederne i veiledningsteam har selv bakgrunn fra kommune- og barnevernledelse, og bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som skal bistå kommuneledelsen og barnevernleder.

Statsforvalterne har oversikt over og kunnskap om kommunene og barneverntjenestene i eget fylke. Statsforvalteren er derfor en sentral samarbeidspartner for Bufdir i å identifisere aktuelle kommuner.

Kommunale læringsnettverk

Målgruppen for Læringsnettverkene er kommuneledelse og ledere og ansatte i barnevernet.

Læringsnettverk skal bidra til at kommunene samarbeider om kvalitetsutvikling med utgangspunkt i lokale forhold og behov. Et læringsnettverk består av flere kommuner som på tvers av kommunegrenser danner fagfellesskap og initierer utviklingsprosjekter for å styrke lokale tjenester og tilbud rettet mot utsatte barn og familier.

Læringsnettverkene kan søke om stimuleringsmidler fra Statsforvalteren til gjennomføring av utviklingsprosjekter. I Nordland er det i 2022 tildelt midler til fire læringsnettverk

Læringsnettverket har som formål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og familier.

Prosjektet innebærer å skolere 20 barnevernansatte i læringsnettverket i form av et grunnkurs i programmet PYC. PYC (Parenting young children) er et veiledningsprogram for foreldre med kognitive vansker.

Deltakende kommuner:

Bodø, Gildeskål, Værøy, Røst, Steigen, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Meløy, Rødøy

Samarbeidende kompetansemiljø:

Universitetet i Sørøst- Norge

Læringsnettverket har som formål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og familier.

Prosjektet tar sikte på å forberede det lokale hjelpeapparatet i de 11 kommunene på å gi et helhetlig og likeverdig tjenestetilbud til sårbare barn, herunder barn som har hjelp og tiltak fra barneverntjenesten, jf. barnevernreformen som trer i kraft fra 2022.

Prosjektet skal også legge til rette for rekruttering av fosterhjem i familie og nære nettverk ved at dette skal være et felles mål og felles ansvar for alle hjelpetjenestene i kommunene.

Deltakende kommuner: 

Leirfjord, Alstahaug, Herøy, Dønna, Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega, Vevelstad, Nesna, Træna

Læringsnettverket har som formål å styrke kommunens oppfølging av kommunale fosterhjem. 

Videreføring av et prosjekt som har som mål å tilby fosterforeldre gruppeveiledning etter metodikken TBO-F (traumebasert omsorg). Læringsnettverket har i 2021 utdannet 22 barnevernansatte som kursledere, og tar nå sikte på å tilby inntil 40 fosterforeldrepar i Salten denne gruppeveiledningen.

Deltakende kommuner:

Bodø, Gildeskål, Værøy, Røst, Steigen, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Meløy, Rødøy

Samarbeidende kompetansemiljø:

RVTS Sør

Læringsnettverket har som formål å styrke kommunens oppfølging av kommunale fosterhjem. 

Prosjektet er en videreføring med mål å utvikle et godt oppfølgings- og veiledningstilbud til fosterhjemmene. I 2021 har læringsnettverket fått på plass en prosjektmedarbeider i full stilling. Det er bl.a. gjennomført en behovskartlegging og etablert et samarbeid med Fosterhjem Helgeland.

Deltakende kommuner:

Rana, Lurøy, Vefsn, Hemnes, Grane, Hattfjelldal, Nesna, Træna

Samarbeidende kompetansemiljø: 

Bufetat